I Norge har vi 357 kommuner og det er opp til hver kommune å ta vare på sine naturområder. Det er kommunenes ansvar å kontrollere deres arealbruk og bestemme hvilke arealer som for eksempel godkjennes for utbyggelse av hyttefelt eller vindmølleparker. De skal sørge for at utbyggingen av lokalsamfunnet tar hensyn til allerede eksisterende økosystem og at naturen bevares på best mulig måte. I den forbindelse lager kommunene ofte handlingsplaner for å veilede dem. I denne artikkelen bruker vi Trondheim kommune sin kommunedelplan for naturmangfold (2023–2032) som eksempel på hvordan kommunene arbeider. Les mer om utbygging av hyttefelt her.

Naturmangfoldsplanen i Trondheim kommune

I Trondheim ble det i 2023 vedtatt en naturmangfoldsplan som skal gjelder for 10 år; 2023–2032. Planen skal sikre «leveområder for alle arter» og har som mål å hindre tap av naturmangfoldet i Trondheim.

Tre strategier for å bevare naturmangfoldet

Planen har tre overordnede strategier som kommunen skal følge de neste ti årene og flere underpunkter om hvordan det skal gjennomføres:

1. Hensynet til naturmangfold skal være en hovedpremiss i arealforvaltningen gjennom bevaring og restaurering.

   Når områder i kommunen fordeles og reguleres til for eksempel boligfelt og parkeringsplasser, skal naturmangfold være i fokus. Dette kan gjøres ved for eksempel å la være å bygge ned skog og myr, men heller bygge på allerede eksisterende boligtomter, og ved å bygge slik at dyrene og plantene i området kan komme tilbake.

2. Trondheim kommune skal ha oppdatert og tilgjengelig kunnskap om naturen.

   Kommunen skal kartlegge hvordan det går med naturområdene ved hjelp av målinger av nivåer og oppfølging av arter. Slik skal de skaffe oversikt over tapt og bevart natur.

3. Naturkommunikasjon skal brukes aktivt for å involvere innbyggerne og andre aktører. 

   For at innbyggerne i kommunen skal forstå viktigheten av naturvern skal kommunen spre kunnskap om naturmangfold til innbyggere og politikere. Kommunen skal også ha tettere kontakt med de som eier skog og andre landområder for å oppfordre til å forvalte sin jord på en bærekraftig måte.

Intervju med kommunen

Vi tok turen til Trondheim kommune for å snakke med Liv S. Nilsen fra Klima- og miljøenheten om hva de gjør i dag og hvordan de bruker planen. I tillegg var vi nysgjerrige på hvordan arbeidet har gått så langt og på om man har sett noen effekter av tiltakene allerede nå, 3 år etter at planen kom.

Hun forteller at planen er ambisiøs med store mål og at den er utarbeidet av fagfolk, ikke politikere. Politikerne har derimot vedtatt planen. Dermed har politikerne valgt en tydelig retning når det kommer til betydningen av natur i arealforvaltningen de neste årene. Hun framhever viktigheten av planen i arbeidet med en av våre største utfordringer i dag, nemlig å unngå nedbygging av mer natur. 

Restaurering for naturmangfold

Trondheim kommune har et stort fokus på restaurering av natur. Når man restaurerer hjelper man naturen i retning av slik den opprinnelig var, eller man gjenskaper leveområder som har gått tapt. Det kan for eksempel gjøres ved å reparere ødelagte myrer ved å fjerne trær og tette grøfter, fjerne fremmede arter, åpne bekker eller rense havner.

Det er dessverre ikke nødvendigvis lett å få bortvendte organismer hjem igjen. Ofte er områdene såpass endret at det er umulig å bygge opp økosystemene nøyaktig slik de var. I tillegg kreves det oppfølging av tiltak gjennom flere år for at de skal kunne ha ønsket effekt. Det er derfor viktig at naturrestaurering ikke brukes som unnskyldning for naturinngrep andre steder.

Det er likevel et nyttig verktøy i kampen for å bevare naturmangfold og det finnes mange eksempler hvor restaurering har vært vellykket. Blant annet i eksempelet under fra Leirelva i Trondheim.

Utfordringer i praksis

Planer og rapporter, som kommunedelplanen for naturmangfold, skrives på bestilling fra kommuner, fylker, staten og andre interessepartnere. De utarbeides av fagpersoner, før politikerne vedtar dem. Ofte er de ambisiøse og lover mye. Men det er dessverre sjeldent at alle målene og tiltakene som kommer frem i disse rapportene nås og gjennomføres.

Det er politikerne som bestemmer hva som faktisk blir gjort med planene. I praksis er det derimot ikke slik at politikerne forplikter seg til å nå alle målene og gjennomføre alle tiltak etter å ha godtatt en slik plan. Ofte har politikere flere planer som motstrider hverandre i såkalte interessekonflikter. En interessekonflikt oppstår når man har to eller flere motstridende interesser samtidig. For eksempel når man både vil ha fornybar energi og vindkraft, men også urørt natur og reindrift.  

Ofte blir planene skjøvet til side til fordel for andre interesseparter etter en stund. Om planene ikke brukes mister de sin hensikt. Det er derfor viktig at planene følges opp for at de skal ha noen effekt. 

Til slutt

For å nå Naturpanelets mål om å verne 30 prosent av land og havområder samt å restaurere 30 % av ødelagt natur innen 2030, må tiltakene komme fra politikere og andre viktige beslutningstakere. Det er derfor viktig at slike planer skrives og følges. På nasjonalt nivå må vi verne større landområder og restaurering av natur er viktig for å ivareta naturverdier over tid. Det enkleste vi kan gjøre som privatpersoner er å bruke stemmeretten vår på politikere som bryr seg om naturen. Om man ikke har stemmerett enda kan man engasjere seg på andre måter, enten i ungdomsparti, eller i andre uavhengige organisasjoner. Det aller viktigste er at vi respekterer naturen rundt oss. Vi må ta hensyn til sårbar natur, ved å plukke med oss avfall og være forsiktig med hvor vi går, tenner bål og setter opp telt. Og vi må sørge for at verdifulle leveområder for dyr og planter blir tatt vare på. 

Hele Trondheim kommunes kommunedelplan for naturmangfold kan du lese her: https://sites.google.com/trondheim.kommune.no/kdpnaturmangfold