Mange nordmenn er glade i å være på hytta. Der kan man blant annet stå på ski, spille brettspill og være ute i naturen. I dag finnes det rundt 450 000 hytter i Norge, noe som tilsvarer én hytte per 12 innbyggere. Likevel bygges det stadig nye hyttefelt. Hva slags konsekvenser har dette for naturen?

Konsekvensene av bygging

Bygging av nye hyttefelt omtales som en av de største truslene mot norsk natur. Der det en gang var et mangfoldig naturlandskap blir det bygd hytter og annen tilhørende infrastruktur. For det er nemlig ikke bare selve bygningene som ødelegger naturarealene. Bakken graves opp for å installere vann- og avløpssystemer, trær hugges ned for å sette opp kraftledninger til strøm og nye bilveier må bygges frem til hyttene. Alt dette fører til ytterligere ødeleggelse av naturen. 

Noen steder er naturen spesielt sårbar. Myrområder er et eksempel som er viktige av flere grunner. Myra binder blant annet karbon, som bidrar til å bekjempe klimaendringene. Den fanger vann, noe som bidrar til å begrense flom, og den har et rikt biologisk mangfold som blir ødelagt ved utbygginger. Likevel planlegges det å bygge nye hytter på myrområder flere steder her i landet.

Les mer om myr her.

Et eksempel på en dyreart som blir spesielt påvirket er villreinen. Det sies faktisk at hyttebyggingen som har vært det siste tiåret er den største trusselen mot villrein i Norge. Hyttefeltene gir dyra mindre plass å leve på, og de er avhengig av nokså store områder for å beite. I tillegg blir det også mer menneskelig aktivitet i områdene rundt hyttene. Nye stier og løyper fører til at flere mennesker går turer der villreinen lever, og dette forstyrrer dyra. 

Hvorfor bygges det så mange hytter?

Det er veldig forståelig at mange er glade i å være på hytta, men med tanke på hvor mange hytter det allerede finnes her i landet skulle man tro det ikke var behov for å bygge enda flere. De fleste hytter står tross alt tomme mesteparten av året. Da kunne jo flere familier tatt i bruk samme hytte, men for mange nordmenn er hytta noe veldig personlig. De ønsker ikke å krangle med andre om hvordan man skal møblere hytta eller hvem som skal få ha den i høstferien. Det er også noen som både har tilgang på en stor familiehytte, og en egen hytte til kjernefamilien i tillegg. Dette er en av grunnene til at det blir så mange hytter i Norge selv om det finnes mange allerede.

En annen grunn til at det bygges mange nye hytter er at kommunene kan tjene mye penger på det. Både i form av skatter og avgifter fra hytteeierne, og at å bygge ut et nytt hyttefelt er et stort prosjekt som skaper mange arbeidsplasser. Kombinert med at det per i dag ikke finnes noen økonomiske konsekvenser for å bygge ned natur, er hyttebygging ofte svært lønnsomt for kommunene. Dette har blant annet ført til en situasjon der en norsk kommune sa nei til å bygge en ny solcellepark av naturvernhensyn, men kort tid etter sa ja til å bygge over 500 nye hytter. Det ble kritisert og kalt “selektivt miljøvern”, og det bidro til at den allerede hete debatten rundt hyttefelt fikk mer oppmerksomhet. Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, Norges jeger- og fiskeforbund og WWF er noen organisasjoner som har krevd full stans i bygging av nye hyttefelt. 

Hvordan kan vi stanse skadene fra hyttebygging?

Det åpenbare svaret på dette er at vi kan slutte å bygge nye hyttefelt. Dette ville vært det aller beste for naturen, men det finnes også andre løsninger som kan hjelpe med å begrense skadene. Kommunene kan for eksempel ha en gjennomgang av gamle utbyggingsplaner som ikke er gjennomført enda, og vurdere om de fortsatt er forsvarlige med tanke på natur. Selv om et område er satt av til hytter i fremtiden, betyr ikke det at et byggingsprosjekt må gjennomføres der. 

Staten kan komme med flere regler og retningslinjer som bedre tar vare på naturen. Dette kan for eksempel være å innføre regler for hvor mange nye hytter som kan bygges per år, eller det kan være å innføre en arealavgift som gjør det dyrere å bygge ned uberørt eller sårbar natur. Dette kunne blant annet ført til at flere kommuner heller ville fortettet hyttefelt, altså bygge mer på eksisterende hyttefelt, enn å åpne for bygging på helt nye områder. 

Det burde også i større grad legges til rette for naturbruk og turisme uten ny hyttebygging, og det finnes allerede flere tilbud i dag. Dersom du er medlem av den norske turistforeningen (DNT) får du tilgang til over 590 hytter over hele landet. Disse ligger i nærheten av lange turstier, og kan gi mange flotte naturopplevelser. Vi nordmenn kan også bli bedre på å låne bort eller leie ut hyttene våre, ettersom de står tomme mesteparten av året. Staten kan legge til rette for dette ved å gjøre det skattefritt å leie ut hytter.