Naturen har en uvurderlig verdi for menneskers overlevelse og livskvalitet. Den forsyner oss med essensielle ressurser som mat, vann, frisk luft og medisiner, samtidig som den lagrer karbon og gir beskyttelse mot ekstremvær. Dette er goder som vi er avhengige av for å overleve, og som vi drar stor nytte av. Til tross for dette er vi vitne til en stadig økende grad av naturinngrep. Ifølge undersøkelser gjort av NRK, ble det fra 2017 til 2022 gjort 44.000 inngrep i norsk natur (Støstad et al., 2024). Arealendringer og inngrep i naturområder, som ofte er hjemstedet til et rikt mangfold av dyre- og plantearter, er hovedårsaken til tap av biologisk mangfold. Nedbygging og oppstykning av artenes leveområder fører til at arter dør ut, noe som truer økosystemenes funksjoner. Når viktige samspill mellom arter forsvinner, svekkes naturens evne til å opprettholde seg selv. Dette øker risikoen for at hele økosystemer kollapser.

Tap av biologisk mangfold

Hvert minutt forsvinner 79 kvadratmeter med norsk natur. Disse inngrepene fører til habitatfragmentering, som vil si at arters leveområder blir delt opp i små stykker som gjerne er isolert fra hverandre. Ødeleggelse av leveområder fører til at et betydelig antall arter trues eller utryddes. Dette er problematisk, da man på forhånd ofte ikke vet hva som fungerer som nøkkelarter i et økosystem. Hvis de forsvinner vil det ha stor påvirkning på økosystemens stabilitet, og medføre uforutsette og omfattende konsekvenser. Dette svekker økosystemens tilpassingsevne til ytre påvirkning og gjør dem mindre robuste, noe som er særlig problematisk i møte med klimaendringer. Nedbygging av natur kan presse økosystemer mot økologiske vippepunkter, hvor økosystemer endres så drastisk at de ikke lenger klarer å gå tilbake til sin tidligere tilstand. Konsekvensene av mindre biologisk mangfold påvirker ikke bare naturen, men også mennesker som er avhengig av økosystemtjenester.  

Skog

Norsk skog er en del av den boreale skogen, som er et av våre viktigste karbonlager globalt. Skogen er også det mest artsrike økosystemet vi har i Norge, og leveområdet for svært mange arter. Likevel har store deler av den naturlige skogen blitt erstattet med produksjonsskog, som er designet for å gi maksimalt utbytte av trevirke og tømmer. Produksjonsskogen mangler ofte døde trær, som faktisk er noe av det mest levende vi finner i skogen. I Norge lever mellom 6000 og 7000 arter i døde trær, inkludert insekter som er avgjørende for økosystemer og mat for mange dyr. Samtidig er kun 1,7 % av norsk skog klassifisert som urskog. Denne typen skog er spesielt viktig på grunn av dens evne til å lagre karbon over lang tid og det biologiske mangfoldet. Flatehogst, en vanlig metode innen skogsdrift, bidrar til ødeleggelse av disse verdifulle områdene og truer naturmangfoldet. I tillegg krever annen nedbygging av  skog, som utbygging av infrastruktur, beslag på enorme områder. Når vi hogger ned skogen mister vi ikke bare viktige karbonlagre, men også essensielle leveområder for truede arter.  

Infrastruktur for transport 

Utbygging av infrastruktur for transport har vært en av de største årsakene til nedbygging av natur de siste årene. Det blir spesielt tilrettelagt for utbygging av nye motorveier, selv i områder med truede arter og sårbar natur. For eksempel har regjeringen vedtatt utbygging av en ny motorvei forbi Lillehammer som skal gå gjennom Lågendeltatet naturreservat. I dette området finner vi 71 arter på rødlista, og fugler som var beskyttet av lovens strengeste vern. For å muliggjøre utbyggingen ble vernet av området opphevet, noe som har utløst store protester fra alle fagmiljø. Blant annet hadde Miljødirektoratet egentlig sagt nei til utbyggingen. Når regjeringen åpner for naturinngrep i reservater som tidligere var under strengt vern, sender det et tydelig signal om at utbyggingsmuligheter er viktigere enn bevaring av natur og biologisk mangfold. 

Vindparker 

Vindkraft har lenge vært et omstridt tema som har skapt mye diskusjon. Det finnes i dag 64 vindparker i Norge, som samlet bidrar til produksjon av fornybar energi. En vindpark er en samling vindturbiner i samme område som produserer elektrisk energi. En enkelt vindmølle kan produsere nok strøm til å forsyne 700 boliger. Landbasert vindkraft er en relativt billig løsning for å produsere fornybar energi, og bidrar til å redusere Norges klimagassutslipp. Det er likevel mange som er i mot utbygging av vindkraft, på grunn av konsekvensene det har for naturen. Vindkraft krever store områder, og i Norge har det i de fleste tilfeller blitt valgt å plassere vindparker i det som fremstår som urørt natur. Her må store områder ryddes og tilrettelegges for anleggsveier og infrastruktur. Dette fører til tap av natur og ødeleggelse av viktige leveområder for dyr og endringer i landskapet som påvirker både det biologiske mangfoldet, økosystemfunksjoner og menneskers naturopplevelse. Vindturbiner er også spesielt skadelige for fugler som trues på grunn av kollisjoner, forstyrrelser og ødeleggelse av leveområder. 

Oppdrettsnæringen 

Laks og torsk er en viktig del av norsk eksport, og den voksende oppdrettnæringen har hatt stor økonomisk betydning, spesielt for distrikts-Norge. Samtidig medfører oppdrettsnæringen flere alvorlige konsekvenser for natur og miljø. Når oppdrettsfisk rømmer kan de blande seg med villfisken, og krysse seg inn i de ville bestandene. Dette fører til at villfiskens genlager vannes ut, siden oppdrettsfisken har andre egenskaper. Dette svekker villfiskens tilpasningsevne og gjør dem mer sårbare for sykdommer og miljøendringer. Villaksen er en truet art i Norge som en direkte konsekvens av oppdrettsnæringen, og er spesielt utsatt for disse endringene. En av de aller største utfordringene med oppdrettsnæringen er sykdommer og parasitter som spres fra oppdrettsfisken til ville bestander. Lakselus er en slik parasitt som truer oppdrettsnæringen og villfisken. I tillegg fører utslipp av avfall og kjemikalier fra oppdrettsanleggene til forurensning av kystnære områder, noe som påvirker det marine økosystemet negativt. 

Myr

Myrer er blant de mest effektive karbonlagrene i naturen og har en avgjørende rolle for klimaet i Norge. Til tross for dette har store områder med myr blitt drenert og omgjort til landbruksjord, utbygging eller andre formål. Når myrene dreneres, synker vannstanden, og det organiske materialet som har vært lagret i oksygenfattige forhold begynner å brytes ned. Dette frigjør store mengder karbon til atmosfæren, noe som bidrar til global oppvarming. Faktisk lagrer norske myrer like mye karbon som Norges samlede utslipp de neste 66 årene. I tillegg fungerer myrer som en naturlig svamp ved å holde på store mengder vann, noe som reduserer risikoen for flom. De rommer også et rikt biologisk mangfold av tilpassede plante- og dyrearter, hvor flere er sjeldne eller truede. Ødeleggelse av myr fører dermed ikke bare til økte CO2-utslipp, men også til tap av viktige økosystemtjenester. Derfor er bevaring av myr en av de mest kostnadseffektive tiltakene for å begrense klimapåvirkning og for å bevare biologisk mangfold. 

Hytteutbygging

I Norge er det mange som vil eie hytte, gjerne fordi de ønsker å komme nærmere naturen. I dag er det ca. 450 000 hytter i landet, og behovet for å bygge nye hytter ser ikke ut til å avta. Hytteutbygging har medført omfattende naturinngrep, og regnes som en av de største truslene mot naturen i Norge. Mange av de nye hyttene bygges i sårbare naturområder, som tidligere har vært lite påvirket av mennesker. Dette er særlig problematisk for truede arter, som er sårbare for inngrep i leveområdene deres. Et eksempel er villrein, som er rødlistet og avhengig av store, sammenhengende leveområder. Når det bygges hytter i villreinens trekkområder, forstyrres de og mister tilgang til viktige beite- og kalvingsområder. Likevel tas det ofte lite hensyn til hvilke naturområder som er spesielt utsatt for endringer. Et annet alvorlig problem er tapet av myr, der hytteutbygging er en av de største trusselene. Som nevnt tidligere er myrer svært viktige for karbonlagring og bevaring av biologisk mangfold. I tillegg er hytteutbygging en arealkrevende prosess, som har ført til store og ofte irreversible naturtap. Bygging av veier, parkeringsplasser, vann- og avløpssystemer og annen infrastruktur gjør at naturinngrepet ofte blir mye større enn det hytta alene skulle tilsi, opptil 15 ganger større. Paradoksalt nok bygger vi ofte ned naturen i et forsøk på å komme nærmere den.

Du kan lese mer om hytteutbygging her: Hvordan hyttefelt påvirker naturen

Hvem bestemmer? 

Med 44 000 inngrep i norsk natur på bare fem år, er det tydelig at det er vanskelig å få oversikt over alt som skjer. Men hvem bestemmer egentlig hvordan naturen skal forvaltes? I dag er det som regel opp til hver enkelt kommune å avgjøre om et naturinngrep er forsvarlig eller ikke, ofte i forbindelse med ulike byggeprosjekter. Siden inngrepene skjer spredt over hele landet og behandles lokalt, er det lite nasjonal oversikt. Dette gjør det vanskelig for både medier og befolkningen å følge med, og dermed også å protestere i tide. En viktig årsak til at det gjøres så mange naturinngrep i Norge, også i områder hvor det frarådes av fagfolk, er at utbygging, for eksempel av hyttefelt, kan gi store inntekter til kommunene. Det er altså økonomisk gunstig for kommunene med utbygging og naturinngrep, som er noe av grunnen til at det ofte prioriteres fremfor bevaring av natur, selv i områder med truede arter og sårbar natur. I tillegg blir mange naturinngrep vedtatt uten at det gjøres tilstrekkelige undersøkelser. I flere tilfeller har det ikke blitt sendt ut fagpersoner eller biologer, og det har ikke blitt gjennomført  konsekvensutredning. Utbyggerne bestiller vurderinger fra konsulentselskaper. Det er altså ikke en statlig oppgave å innhente fakta, men utbyggerne selv som skal få tak i vurderinger. De har åpenbare interesser i å konkludere med at inngrepene ikke gir alvorlige følger for naturen. Slik kan store byggeprosjekter bli godkjent i områder der naturen egentlig burde vært bevart. Dette gjør det tydelig at dagens system ikke fungerer optimalt. Et strengere og tydeligere regelverk ville gjort det mulig å regulere naturinngrep på en langt mer forsvarlig måte, men vi mangler fortsatt viktig kunnskap om naturen. Det er store kunnskapsmangler når det kommer til hvilke arter som finnes i de ulike områdene. Derfor er det vanskelig å ta gode prioriteringer mellom vern og utbygging. 

Naturen er livsgrunnlaget til oss mennesker. Likevel gjør vi store og omfattende inngrep, som fører til naturtap og truer det biologiske mangfoldet. Vi bygger ned skog og myrområder og prioriterer utbygging av blant annet vindmølleparker, oppdrettsanlegg og hytter over bevaring av viktige naturområder. I dag ser vi at kortsiktig økonomisk gevinst ofte veier tyngre enn langsiktig miljøhensyn. Dette har stor påvirkning på hvordan vi forvalter naturen i Norge. Menneskers arealutnyttelse truer naturmangfoldet, og er hovedårsaken til at artene dør ut. Vi forvalter naturen på en måte som er kortsiktig nyttig for oss, men glemmer å tenke på konsekvensene, både for naturen og for våre etterfølgende generasjoner. Det er viktig å huske på naturens egenverdi, og ikke bare tenke på hvilken nytte den har for menneskers behov. Naturen har verdi i seg selv, uavhengig av hvor nyttig den er for oss. Hvis vi ønsker å bevare et rikt biologisk mangfold og en natur som forsyner oss med livsviktige økosystemtjenester, er det essensielt at vi begrenser antallet naturinngrep, spesielt i sårbare områder. Vi må kreve mer vern av naturen, og innføre tiltak som faktisk beskytter den og alt som lever der.