Norge er kjent for sitt spektakulære og varierte landskap. Men har du noen ganger lurt på hvordan alt dette ble til? Store deler av landskapet vårt er faktisk utformet av isbreer! For de er ikke bare majestetiske å se på, men utøver også enorme krefter på underlaget under seg. Slik har de satt preg på omgivelsene og lagt grunnlaget for vakre naturopplevelser og endeløs beundring. 

Hva er en isbre?

Mange har hørt om en isbre, men hva er det egentlig? Når snø blir liggende over lang tid uten å smelte, presses den sammen og det dannes en masse av hard is. Dersom en slik masse beveger seg, kaller vi det en isbre. For det kan kanskje virke som breen ligger i ro, men de raskeste breene kan faktisk bevege seg flere kilometer i året! 

Det er vanlig å kategorisere breene etter størrelse og form. Jostedalsbreen er et eksempel på en platåbre, fordi den strekker seg over et flatt fjellområde og har mange brearmer (utløpere fra platåbreen). Dersom en platåbre er veldig stor, slik som Austfonna på Svalbard, kaller vi den en iskappe. Andre eksempler på vanlige isbretyper er dalbreer og botnbreer. En botnbre kjennetegnes av bratte fjellsider i bakkant og at det dannes en overfordjupning under, slik at det ofte samler seg vann i bunnen når breen trekker seg tilbake. Når dette skjer, skapes en landskapsform som du kan lese mer om senere i teksten. En dalbre er, som navnet antyder, en bre som dekker en dal. Slike breer strekker seg ofte fra en større isbre og ned i dalene rundt.

Isbreer former landskapet 

Uten isbreens evne til å bevege seg, hadde ikke landskapet vært slik det er i dag. Bevegelsen er et resultat av tyngdekraften og deres enorme vekt. Når breen flytter på seg, oppstår det vi kaller iserosjon. Stein og grus som sitter fast under isen vil slipe ned underlaget, og sakte grave ut bakken under seg. Dette kalles skuring, og gir det vi kaller for erosjonsformer i landskapet. Neste gang du går på tur, kan du se etter langstrakte, parallelle riper hvis du er veldig nær en fjellside. Disse kalles skuringsstriper og et tegn på at en isbre har formet landskapet du befinner deg i. 

Isbreen river også løs større blokker fra fjellet, gjennom en prosess kalt frostspregning. Dette skjer når smeltevann renner ned i sprekker i berggrunn, og deretter fryser og utvider seg. Blokkene som rives løs, fryser fast under isen og transporteres videre med breen, sammen med stein, grus og andre løsmasser. Denne prosessen kalles plukking. Når breen smelter, blir alt dette liggende igjen og gir det vi kaller avsetningsformer. 

Erosjonsformer

En U-dal er et eksempel på en erosjonsform fra isbre. Denne har oppstått ved at en isbre har lagt seg i en tidligere elvedal, og så erodert dalbunnen og sidene. Fjorder er et annet eksempel. Disse skiller seg fra vanlige U-daler ved at isbreen har gravd seg så langt ned under havnivå, at havet har trukket inn og fylt dalen. Visste du at Norges dypeste fjord, Sognefjorden, er 1303 meter dyp? Dette sier noe om hvor store krefter en isbre kan utøve på underlaget! 

Det finnes flere landskap enn fjorder og daler som kjennetegner landet vårt. Har du for eksempel vært på tur i Sunnmørsalpene eller Romsdalstindene? Da har du vært i det vi kaller for alpint landskap! Slikt landskap kjennetegnes av tinder, egger og botner, altså bratt fjellterreng. Tinder er skapt ved at minst tre botnbreer har erodert rundt samme fjelltopp fra hver sin side. Når kun to slike breer eroderer fra hver sin side, dannes en skarp rygg med bratte sider, kalt en egg. En botn, som er en kort og skålformet dal, er gravd ut av én enkelt botnbre.

Avsetningsformer

Avsetningsformer som oppstår direkte på grunn av breen, kalles morener. Det finnes ulike typer morener avhengig av hvor de er avsatt, for eksempel bunnmorene, sidemorene, midtmorene og endemorene. Det er morenene som ligger igjen når isbreen smelter og trekker seg tilbake. Sammensetningen til en morene er ofte svært varierende, fordi isbreen plukker med seg løsmasser fra mange ulike områder. Dette er grunnen til at vi ofte finner flere ulike bergarter med forskjellig størrelser i en og samme morene. Når det ikke er isen direkte, men heller smeltevann fra breen som former landskapet, kaller vi det breelvavsetninger. Eksempler på dette er breelvdeltaer og sandurer. 

Landskapet er fortsatt i endring 

Det er mange steder i Norge du kan reise til, dersom du ønsker å se eller gå på en isbre. Dette betyr at isbreer ikke bare har satt store spor i landskapet gjennom tidene, men at de fortsatt gjør det i dag. I seg selv kan isbreene faktisk også bli sett på som et eget landskap! Alt dette kan du tenke på neste gang du besøker for eksempel Galdhøpiggen eller Geirangerfjorden. For det norske landskapet er en del av nasjonalidentiteten vår, og nå vet du forhåpentligvis litt mer om hvordan det har oppstått! 

I tillegg til å forme et variert landskap, så har isbreene en rekke nøkkelroller for naturen og artsmangfoldet vårt! Dette kan du lese mer om her.