FNs generalforsamling har erklært at 2025 skal være det internasjonale året for brebevaring. Men hvorfor er det så viktig at isbreene bevares? Svaret på dette ligger blant annet i isbreens verdi for naturen. Breene fungerer som avgjørende ressurser for mange av jordens økosystemer, ved at de bidrar til balanse i artsmangfold og klima. Dette verdiutbyttet trues i dag av global oppvarming og økende bresmelting. 

Isbreens egne organismer 

Isbreene er i seg selv hjem for levende organismer. Her er forholdene så krevende, at breene for bare 30 år siden ble ansett som “hvite hull på kartet” - altså sterile, livløse områder. I nyere tid har forskere funnet levende liv på mange isbreer. Disse artene er tilpasset et næringsfattig miljø med hyppige temperatursvingninger over og under frysepunktet. De som lever i overflaten, må takle høy UV-stråling om sommeren, mens for arter som lever under isen kan mørkeperioder om vinteren være den største utfordringen. Det har vært vanligere å finne organismer på tidevannsbreer, som er de breene som strekker seg fra land til havet. Men i 2022 fant forskere små organismer på isbreer langt inne i Norge. Jørgen Rosvold, assisterende forskningssjef i NINA, uttalte den gang at: “Det er overraskende mye liv. Nå finner vi mikroorganismer overalt”. Blant annet arter som bjørnedyr og hjuldyr ble funnet i det øverste laget av breen, der noe sollys rekker inn. Næringen får de fra alger og sopp, som også lever i isen. Gentester av organismene tyder på at det har vært liv på isbreene i hundretusenvis av år! 

Rolle for naturen rundt 

Isbreene har også flere sentrale roller for naturen rundt. 70% av alt tilgjengelig ferskvann på jorden er lagret i isbreer, og dermed utgjør de jordens største ferskvannslager. Breelver med smeltevann er derfor en livsviktig kilde til ferskvann for mange levende organismer. Spesielt i tørkeperioder er breene sentrale, da mange andre kilder til vann kan være midlertidig borte. Vann fra isbreer er med andre ord avgjørende for å opprettholde balanse og biologisk mangfold i områdene rundt.

Når isbreene smelter raskere og raskere, får det flere konsekvenser for naturen rundt. Vannføringen i breelvene vil i første omgang øke, og deretter avta etter hvert som breene blir mindre. Slike variasjoner i vannføringen gjør mindre tilpasningsdyktige organismer svært sårbare, fordi de ikke rekker å tilpasse seg endringene raskt nok. En økning i smeltevann fører også til at breelvene frakter med seg mer breslam, som sand, leire og grus. Dette får konsekvenser for økosystemer der breelvene renner ut. Et eksempel er fjellvannet Gjende i Jotunheimen. Her har fiskebestanden blitt svært redusert over de siste årene. Miljødirektoratet mener økt breslam hindrer sikt i vannet fordi mindre lys slipper inn. Dette har gått utover fiskens evne til å finne mat. Rekkevidden av isbreens påvirkning strekker altså langt utover dens egne grenser. 

Natur og klima henger sammen 

Isbreene spiller også en nøkkelrolle for å regulere klimaet - en faktor som i stor grad påvirker naturen og artene som lever der. Breene er sentrale for å reflektere sollys bort fra jordens overflate. Overflaten er lys, og har derfor god refleksjonsevne. Avhengig av hvor ren snøen er, klarer den å reflektere mellom 40% og 90% av sollyset. Isbreene er med andre ord helt avgjørende for å holde temperaturen på jorden nede. Når breene smelter, reflekteres mindre sollys bort fra jorden. Da blir det varmere og mer av isbreen smelter. Dette blir en ond sirkel som følge av det vi kaller albedoeffekten, som du kan lese mer om her. 

Slik som nevnt tidligere, finnes det organismer som lever på isbreer. Disse er tilpasset breens kalde miljø, og står i fare når breene smelter. Det samme gjelder de organismene som lever i elvene i strekningen nedenfor breene. Her dominerer en underfamilie av fjærmygg (Diamesinae) som er tilpasset kalde og dynamiske brevassdrag. Etter hvert som temperaturen øker og elvene blir mer stabile, kommer det til andre arter av fjærmygg og andre ferskvannsinnsekter som vårfluer, døgnfluer og steinfluer. Når det blir mindre tilførsel av brevann vil disse gruppene trekke oppover vassdraget og utkonkurrere fjærmygg-underfamilien Diamesinae. Klimaendringene og isbresmelting kan slik få konsekvenser for det biologiske mangfoldet i vassdraget. 

Smelting av isbre har også en direkte sammenheng med stigende havnivå. Dette utgjør en stor trussel mot mennesker i lavtliggende landområder, men også naturen som befinner seg der. Når havet stiger, vil levestedet til mange dyr og planter bli skadet eller ødelagt. Da risikerer vi å miste både artene og naturen som befinner seg der.

Oppsummering

Jordens isbreer har flere nøkkelroller for naturens økosystemer og dagens biologiske mangfold. De er også levestedet for en rekke robuste organismer som er tilpasset breens kalde og krevende miljø. Ikke minst legger isbreene grunnlag for liv og økosystemer i områdene rundt, ved å fungere som vannkilde og bidra til å holde jordens temperatur nede. Med andre ord har isbreene en nøkkelrolle i å regulere natur lokalt og klima globalt. Det er dette som gjør det svært dramatisk at dagens isbreer smelter i rekordfart. En rekke tiltak er iverksatt for å verne om breene, men utviklingen går i feil retning. Forskere peker på strengere klimapolitikk som den viktigste faktoren for å senke tempoet på bresmeltingen. Dette er sentralt dersom vi skal bevare naturen og verne om mangfoldet slik vi kjenner det i dag.