Naturrestaurering – et verktøy mot naturkrisa Publisert 14. juli 2026 Endret 21. juli 2026 NRK-saken “Norge i rødt, hvitt og grått” kunne i 2024 avsløre at det er gjennomført minst 44 000 inngrep i norsk natur de siste 5 årene. For å motarbeide naturkrisa er det viktig å få slike fakta på bordet, men de kan også skape en følelse av uro og håpløshet. Nettopp da er det ekstra viktig å stille seg det løsningsorienterte spørsmålet: hvilke verktøy har vi egentlig i møte med dagens naturkrise? Et av verktøyene vi finner i verktøykassa, som kan brukes i alt fra en liten hage til en stor skog, er det vi kaller naturrestaurering! Hva er naturrestaurering? Naturrestaurering vil si tiltak som bidrar til å forbedre økosystemer som er blitt svekket eller ødelagt. Slike tiltak er svært viktige, for hvis vi forbedrer den økologiske tilstanden til et naturområde, kan vi få tilbake flere av naturgodene som området tidligere har gitt. Noen eksempler på større tiltak er å rense havner, reparere grøftede myrer eller åpne bekker som har vært lagt i rør. Men restaureringsprosjekter kan også være små og lokale, slik som å fjerne fremmede arter eller plante hjemmehørende trær og planter i hagen. Lengre nede i teksten kan du lese om flere spennende eksempler på naturrestaureringsprosjekter som er gjennomført! Generell inndeling av former for naturrestaurering Gjenopprette eller skape nye leveområder for arter som har mistet habitatet sitt Skåne natur under utbygging ved å sette inn tiltak som begrenser skaden Kompansere for ødeleggelser ved å restaurere et lignende naturområde et annet sted Innføre tiltak for å gjenetablere enkeltarter Mål: 30 % restaurering innen 2030 I desember 2022 ble FNs naturavtale vedtatt, med mål om å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer. Alle 195 land som har sluttet seg til avtalen, inkludert Norge, er forpliktet til å sette i gang restaurering av minst 30 % av ødelagt natur innen 2030. Dette viser at FN tydelig anerkjenner verdien av restaurering, noe som også ble klart da 2021-2030 ble utpekt til FNs tiår for restaurering av økosystemer. Ønsker du å vite mer om naturavtalen? Trykk her! Verdien av naturrestaurering Naturrestaurering gir naturgoder som vi og verdens arter er avhengige av. Tiltakene bidrar til å gjenopprette arters levesteder og naturtyper som er spesielt utsatte. Slik motarbeider vi at truede naturtyper og arter dør ut, noe som er avgjørende for å ivareta det totale naturmangfoldet i verden. Restaurering av myr er bra både for klima og natur!Illustrasjon: UngNatur Flere intakte økosystemer gir også bedre beskyttelse mot ekstremvær. En restaurert myr kan for eksempel gi naturlig flomdemping, fordi den, slik som en svamp, kan holde på store mengder vann. I tillegg fungerer mange økosystemer som naturlige karbonlagre, og restaurering av disse bidrar derfor til å redusere mengden CO2 i luften. Med andre ord bidrar restaurering til å ta vare på både naturen og klimaet samtidig! Med flere gjenopprettede naturområder, blir også mulighetene for gode naturopplevelser tilgjengelig for flere. Slik kan naturrestaurering bidra til økt friluftsliv og forbedret folkehelse. Restaureringstiltak gir også naturlig vannrensing, som er gunstig for både dyr, planter og oss mennesker. Økonomisk sett kan slike tiltak være en kostbar prosess, avhengig av størrelse og ressursbehov. Men ifølge Det internasjonale naturpanelet (IPBES) gir naturrestaurering på sikt tilbake 10 ganger så mye som investeres, i form av naturgodene som gjenopprettes! Søk om støtte til lokal naturrestaurering! Fjerning av fremmedarter er et viktig naturrestaureringstilltak. Dette er arter som er kommet med blindpassasjerer på kjøretøy eller flyttet på andre måter av mennesker til steder de ikke hører hjemme, og som kan føre til stor skade på økosystemene rundt. I flere kommuner kan du derfor søke om økonomisk støtte til å fjerne slike arter, for eksempel fra din egen hage! Et eksempel er Trondheim kommune, hvor man som privatperson kan søke om 6000kr i støtte, mens borettslag og lignende kan søke om opptil 10 000kr. Med andre ord er det fullt mulig for privatpersoner å engasjere seg og bidra til å motvirke naturkrisa gjennom naturrestaurering. Dette er noe av det som gjør det til et så kult og nyttig verktøy! Utfordringer Fordelene med restaurering er mange, men det finnes flere utfordringer også. Et eksempel er å kartlegge og prioritere hvilke arealer som har behov for restaurering. Dette krever enormt med ressurser og tid, ettersom alle områder med spor etter menneskelig aktivitet kan være aktuelle for restaurering. I dag har vi ikke et omfattende naturregnskap som fastsetter verdi på natur, noe som gjør prioriteringsspørsmålet vanskelig. Dette er noe det jobbes med, og det første nasjonale naturregnskapet skal komme ut innen slutten av 2026. Det er også en utfordring at mange ødelagte områder er på privat grunn. Dette knytter juss og økonomi til de allerede kompliserte spørsmålene rundt prioritering av områder. For hva om eieren vil restaurere en del av eiendommen, men kommunen mener en annen del vil gi flere naturgoder? Hvem bestemmer og hvem har ansvaret? En annen utfordring er at restaurering er et langtidsprosjekt. Det krever oppfølging over tid og ofte må arbeid utføres flere ganger før man oppnår ønsket effekt. Det er også viktig at naturrestaurering ikke blir brukt som en unnskyldning for å ødelegge nye områder. Restaurert natur kan ikke erstatte urørt natur. Det viktigste tiltaket mot naturkrisa er fortsatt å unngå å ødelegge intakt natur, men restaurering er et godt tiltak der menneskelig aktivitet allerede har satt tydelige spor. Sammen danner de grunnlaget for å oppnå det vi kaller arealnøytralitet - målet om å ikke forbruke mer natur enn det vi klarer å gi tilbake. Det finnes mange spennende eksempler på naturrestaurering, både lokalt, nasjonalt og globalt. I tekstboksene under kan du lese om tre inspirerende prosjekter som på hver sin måte har tilbakeført et område til naturen. Lianmyra i Trondheim Lianmyra er den første myra som Trondheim kommune har restaurert. Her ble det plantet et fremmed treslag på 1960-tallet som tok over området. Første steg i prosessen ble derfor å fjerne denne trearten, og underveis ble kvister og deler av trestammer fliset opp til biobrensel. Deretter ble grøfter tettet og det ble bygget demninger for å øke vannstanden i myra. Den økte vannstanden skaper bedre leveforhold for flere typer fugler og insekter, og legger samtidig til rette for at mer fuktkrevende myrarter vokser i området. På sikt vil området kunne lagre store mengder CO2 igjen, og samtidig kunne holde på store vannmengder, noe som beskytter mot ekstremvær og flom. Torvmoser, som er en av myrartene som trives i den nye Lianmyra, kan faktisk bære ca. 20 ganger sin egen vekt i vann! Sveaprosjektet på Svalbard Svea-prosjektet er et av norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. Etter at gruvedriften på Svea ble avsluttet i 2016, ble det bestemt at området skulle tilbakeføres til naturen og sin opprinnelige tilstand. Blant restaureringstiltakene var fjerning og rydding av industrianlegg, tung infrastruktur, veier og gruver. Prosjektet har krevd forflytning av mye stein, jordmasser og annet materiale, for å gjenskape et villmarkspreget landskap. Kun kulturminner og bygninger fra før 1946 fikk bli stående. Resultatet er at elver har begynt å finne tilbake til sine tidligere løp, og terreng, isbreer og fjellsider fremstår nå som upåvirket av den tidligere gruvedriften. Naturrestaureringen på Svea-området har også bidratt til at fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard i 2024 kom på listen over verdens viktigste geologiske steder! The Knepp Rewilding project i England I 2001 startet et av Englands mest kjente pionerprosjekter innenfor naturrestaurering. Etter mange tiår med jordbruksdrift, bestemte eierne av Knepp Estate i Sør-Øst-England for å sette i gang The Knepp Rewilding project. Hensikten var å gjenopprette naturen på den enorme eiendommen, for å tilrettelegge for dyreliv og økosystemtjenester. Etter prosjektet startet opp har de latt kratt og bregner vokse fritt, noe som har skapt trygge hekkeplasser for truede fuglearter. Det har også blitt introdusert en rekke arter til området, deriblant frittgående hjortedyr, Exmoor-ponnier og nattergaler. Restaureringstiltakene blir undersøkt årlig, for å kartlegge endringene som skjer i vegetasjon og dyreliv. Et av prosjektets store suksesshistorier er tilbakeføring av villstorker til Storbritannia, som startet med at 30 villstorker ble satt ut på eiendommen. I etterkant har bestanden av hvitstork vokst, og det antas at ville storker hekker for første gang i landet på over 600 år! Restaureringen har også gitt økt karbonfangst. På prosjektets egen hjemmeside beskriver de det slik: “Gjenoppretting av jordsmonnet og våtmarkene våre, samt fornyelse av busker og trær, betyr at vi har gått fra å være en betydelig karbonutslipper under intensivt landbruk, til å bli et kraftig karbonlager gjennom naturrestauring”. Erfaringer fra tiltakene på Knepp gjør at prosjektets betydning for restaurering strekker seg langt utover eiendommens egne grenser! Veien videre Naturrestaurering er et svært viktig verktøy i møte med dagens naturkrise og mulighetene er mange! Det kan være storskala restaurering av myr, skog eller elver, men også å fjerne fremmedarter fra hagen eller etablere en dam i lokalområdet. Ved å engasjere seg kan man bidra til å løfte fokuset rundt restaurering og sette søkelyset på potensialet som finnes her. For selv om restaurert natur ikke kan erstatte urørt natur, spiller både små og store restaureringstiltak en verdifull rolle i å motvirke naturkrisa. Kilder Bjurstedt, C. S., Olerud, K., Ryvarden, L. (2025, 1. oktober). Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Store Norske Leksikon. Hentet 13.07.26 fra: https://snl.no/Dovrefjell-Sunndalsfjella_nasjonalpark Dybdahl, M. & Opheim, A. (2023, 29. november). Rydder opp i gamle synder. Hentet 05.11.25 fra: https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/jl5MWw/rydder-opp-i-gamle-synder Ecosystem services. (u. d). Knepp. Hentet 05.11.25 fra: https://knepp.co.uk/rewilding/ecosystem-services/ FN-sambandet. (2026, 22. april). Fremmede invaderende arter. Hentet 24.05.26 fra: https://fn.no/tema/natur-og-klima/fremmede-invaderende-arter Fremstad, J. (2023, 15. mars). Naturavtalen skal hjelpe oss å reparere kloden. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hentet 23.07.25 fra: https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/naturavtalen-skal-hjelpe-oss-a-reparere-kloden Hagen, D., Henriksen, P. S., Solli, S., Løkstad, V. & Evju, M. (2022). Fra skytefelt til nasjonalpark. Restaurering av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell. NINA temahefte 86. Norsk institutt for naturforskning. Halleraker, J. H. (2025, 16. juli). naturrestaurering. Store norske leksikon. Hentet 23.07.25 fra: https://snl.no/naturrestaurering Hoffengh, S. (2024, 1. april). Oppsving av stork som hekker og trekker i Storbritannia. Hentet 05.11.25 fra: https://www.dagsavisen.no/nyheter/oppsving-av-stork-som-hekker-og-trekker-i-storbritannia/6734602 Landrø, J. (2020, 14. september). Naturrestaurering i Skuddet på Hjerkinn. Norsk institutt for naturforskning. Hentet 13.07.26 fra: https://www.nina.no/aktuelt/alle-artikler-og-nyheter/hjerkinn-et-fyrt-229-rn-for-norsk-naturrestaurering Landrø, J. (2024, 29.august). Svea-restaurering på eksklusiv verdensliste. Hentet 05.11.25 fra: https://www.nina.no/About-NINA/News/article/svea-restaurering-pa-eksklusiv-verdensliste Mon, S. T., Solvang, R., Støstad, M. N. (2025, 6. januar). Norge i rødt, hvitt og grått. NRK. Hentet 28. mai fra: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560 Monitoring and Surveys. (u. d). Knepp. Hentet 05.11.25 fra: https://knepp.co.uk/rewilding/monitoring-and-surveys/ Myrrestaurering. (2025, 25. august). Trondheim kommune. Hentet 05.11.25 fra:https://www.trondheim.kommune.no/tema/klima-miljo-og-naring/natur/natur/naturrestaurering/restaurering-av-lianmyra/ Naturavtalen. (2023, 29. juni). Regjeringen. Hentet 22.07.25 fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/naturavtalen/id2987476/ Naturrestaurering. (2024, 13. november). Miljødirektoratet. Hentet 22.07.25 fra: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/naturrestaurering/ Naturrestaurering. (2024, 18. november). Trondheim kommune. Hentet 23.07.25 fra: https://www.trondheim.kommune.no/tema/klima-miljo-og-naring/natur/natur/naturrestaurering/ Naturrestaureringsforordningen. (2025, 25. februar). Regjeringen. Hentet 23.07.25 fra: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2023/juli/naturrestaureringsforordningen/id3047456/ Norges største naturrestaurering ferdigstilt. (2023, 14. september). Regjeringen. Hentet 05.11.25 fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-storste-naturrestaurering-ferdigstilt/id2993999/ Norsk institutt for naturforskning (NINA). (u. d). Naturrestaurering. Hentet 06.06.26 fra: https://www.nina.no/B%C3%A6rekraftig-samfunn/Naturrestaurering Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (u. d). Naturrestaurering. Hentet 06.06.26 fra: https://www.niva.no/tema/naturrestaurering Rewilding at the Knepp Estate. (2024, 18. juni). Kent Wildlife Trust. Hentet fra 05.11.25: https://www.kentwildlifetrust.org.uk/blog/rewilding-at-knepp-estate Restaurering av arktisk villmark i Svea på Svalbard. (u. d). Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hentet 05.11.25 fra: https://www.nina.no/B%C3%A6rekraftig-samfunn/Naturrestaurering/Svea-prosjektet Trondheim kommune. (2026, 5. mai). Tilskudd for å bekjempe fremmede plantearter i Trondheim. Hentet 24.05.26 fra: https://www.trondheim.kommune.no/tema/kultur-og-fritid/tilskudd-priser-og-stipend/tilskudd/miljo-og-mobilitet/tilskudd-til-bekjempelse-av-fremmede-arter/ Ursin, L. (2021, 17. august). Ekspertintervjuet: Hva gjør vi med ødelagt natur?. Energi og klima. Hentet 23.07.25 fra: https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-hva-gjor-vi-med-odelagt-natur