Visste du at 71% av jordens overflate er dekket av vann? Dette vannet er i stadig bevegelse. Vann som befinner seg i Nidelven i Trondheim kan tidligere ha vært i luften som vanndamp eller i et snøkorn som fast is. Denne bevegelsen av vann spiller en helt sentral rolle for jordens natur og klima. Vi kaller det for vannets kretsløp. 

Hvordan fungerer vannets kretsløp?

Vannets kretsløp er sirkulasjonen av vann mellom atmosfæren, jordens overflate og havene. Gjennom oppvarming fra solen omdannes vann i havene til vanndamp i atmosfæren. På grunn av solens avgjørende rolle kaller vi den drivkraften bak kretsløpet. I luften vil vanndamp avkjøles slik at det dannes skyer, og vannet returnerer til jordoverflaten og hav som nedbør. Dette er de overordnede stegene i kretsløpet, men vannet er ofte gjennom flere mellomsteg som kan sees på som “lagringsplasser”. For eksempel lagres noe av vannet i en periode som is eller snø, før det smelter til flytende vann og beveger seg videre i kretsløpet. Vann kan også oppholde seg i bakken som grunnvann, eller i planter og andre organismer. Vannets kretsløp kalles for en syklus, fordi det verken har et start eller sluttpunkt. 

Faseendring av vann er sentralt i dette kretsløpet. Når vannet omdannes fra fast is til flytende vann, kalles det smelting. Overgangen fra væske til vanndamp kaller vi fordampning, mens den motsatte prosessen heter kondensering. Når flytende vann omdannes til is kalles prosessen frysing. 

Rolle i naturen og for klimaet

Vann, og vannets kretsløp, er helt avgjørende for alt liv på jorden. Vannets stadige bevegelse i kretsløpet sørger for at levende organismer får tilgang på vann. Dette er avgjørende for at planter skal kunne drive fotosyntese, som ofte regnes som den viktigste livsprosessen på jorden! Uten fotosyntesen ville ikke jordens arter, inkludert oss mennesker, fått tilstrekkelig tilgang på oksygen og mat. Dette gjør vannets kretsløp til en nøkkelfaktor i naturen. For å opprettholde balansen i økosystemene er det viktig at organismer får tilgang på nødvendige næringsstoffer. Her spiller også vannets kretsløp inn. Et eksempel er transporten av nitrogenholdige forbindelser, i det som kalles nitrogenets kretsløp. Her spiller den kontinuerlige bevegelsen av vann en avgjørende rolle. Vann er også en viktig bidragsyter i karbonets kretsløp og flere andre. 

Vannets kretsløp bidrar også til å regulere jordens klima. Bevegelsen av vann i havet kalles havstrømmer, og disse er essensielle for å fordele varme rundt på kloden. Havområdene rundt ekvator blir varmet opp mer enn områdene rundt polene. Ved hjelp av havstrømmene fraktes oppvarmet vann fra ekvator til polene, og kaldere vann motsatt vei. Uten dette ville regionale temperaturer vært mer ekstreme og færre leveområder ville vært beboelige. Da hadde klimaet i Norge vært omtrent som på Grønland! Nedbør som dannes i vannets kretsløp er også en viktig del av jordens klimasystem. Nedbør påvirker klimaet over alt, enten på grunn av mye regn eller mangelen på det. Områder med tropisk regnskogklima eller monsunklima er preget av mye nedbør store deler av året. Klimaet i Norge kalles ofte temperert klima, og er preget av store variasjoner i nedbørsmengder. Med andre ord har sirkulasjonen av vann stor påvirkning for det varierende klimaet vi har på jorden i dag. 

Menneskelig påvirkning 

Menneskelig aktivitet har en innvirkning på vannets kretsløp. Menneskeskapte utslipp av drivhusgasser bidrar til global oppvarming og at temperaturen på jorden øker. En varmere atmosfære setter fart på vannets kretsløp, fordi varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Dette medfører at mer vanndamp er tilgjengelig for å bli omdannet til nedbør, og hastigheten på syklusen øker. Ifølge Meterologisk institutt øker luftens evne til å holde på vann med 7% for hver grad oppvarming. Det er ganske mye! Mer tilgjengelig fuktighet i atmosfæren øker sjansen for ekstremvær. Et eksempel på dette er ekstrem nedbør, som kan føre til flom eller jordskred. 

Det er mange eksempler på menneskedrevet aktivitet som bidrar til global oppvarming, og avskoging er et av dem. Derfor kan avskoging sies å ha en indirekte påvirkning på vannets kretsløp. Avskoging har i tillegg en direkte påvirkning på syklusen. Trær tar opp vann gjennom røtter og fotosyntese, og avskogingen vil derfor kunne skape ubalanse i vannsyklusen. Dette kan bidra til oppsamling av vann, som igjen kan resultere i flom og naturødeleggelser.

Utbygging og urbanisering bidrar også til forstyrrelser i vannets kretsløp. Asfalterte veier og bygninger hindrer vann fra å trekke ned i bakken. Dette reduserer mengden grunnvann, som er en naturlig del av vannets kretsløp. Vi sier ofte at “vannet renner letteste vei”. Gjennom utbygging og urbanisering forstyrrer vi veien som vannet naturlig ville valgt, og dermed får dette en innvirkning på kretsløpet. 

Oppsummering 

Vannets kretsløp er en nøkkelfaktor for alt liv på jorden. Uten denne naturlige sirkulasjonen av vann hadde det ikke vært mulig å opprettholde balanse i dagens økosystemer og klima. Slik som vannets kretsløp spiller en sentral rolle for mennesker, natur og klima, fungerer dette forholdet også motsatt vei. Global oppvarming, avskoging og urbanisering skaper forstyrrelser i den naturlige vannsyklusen. Dette kan skape vannmangel enkelte steder, samtidig som vi får overflod på andre steder. Det er derfor essensielt å opprettholde en balanse i jordens vannsyklus, slik at klimasoner, økosystemer og mangfoldet bevares.