Omtrent 5000 arter i Norge er på Rødlista. En art blir Rødlistet når forskere mener at den kan være i fare for å dø ut i Norge. Det betyr ikke at den er helt borte, men at den har problemer og trenger ekstra oppmerksomhet. Det kan for eksempel være at det finnes færre individer enn før, at arten bare finnes noen få steder, eller at leveområdene dens er i ferd med å forsvinne. Hvis arter er helt borte i Norge, kalles de for regionalt utdødd. For eksempel er det 12 biearter som er regionalt utdødd i Norge.

I Norge er det Artsdatabanken som lager den offisielle Rødlista, og de bruker internasjonale regler laget av IUCN, en stor organisasjon som jobber med natur og miljø over hele verden. De vurderer hvor stor risiko det er for at en art kan forsvinne, og deler artene inn i ulike farekategorier: 

Rødlista er ikke en lov, men den brukes av myndighetene for å ta bedre vare på naturen. Den hjelper oss med å finne ut hvilke arter som trenger ekstra beskyttelse, og hvilke arter vi må passe ekstra godt på. 

Arter som er Rødlista

Rødlista arter trues på grunn av klimaendringer, ødeleggelse av natur, forurensing eller fremmede arter som tar over leveområdene. Nedenfor ser vi på grunner til at fjellrevene, ålen og hubroen er på Rødlista i Norge. 

Fjellreven er en liten rev som lever i høyfjellet. Den har tykk pels og er godt tilpasset et kaldt klima. I lang tid har det vært veldig få fjellrever i Norge, blant annet fordi den ble jaktet på mye før i tiden, og fordi rødreven (en større slektning) har tatt over leveområdene. Men det gjøres mye for å redde den. Blant annet har oppdrett og støttefôring, ført til at Artsdatabankens siste Rødliste fra 2021 endret fjellrevens status fra kritisk truet (CR) til truet (EN). 

Ålen er en fisk som lever både i ferskvann og i havet. Den er kjent for sin lange reise til Sargossohavet for å gyte (legge) egg. De siste tretti årene har antall ål gått kraftig ned, både i Norge og ellers i Europa. Det er mange grunner til dette. Klimaendringer, miljøgifter og nedbygging av natur er blant noen av dem. Ålen står som kritisk truet på IUCN sin Rødliste, mens i Norge står den som sårbar.

Hubroen er Europas største ugle. Den har rødgule øyne, kraftig nebb og karakteristiske fjærtopper. Den ble totalfredet i 1971, men nå trues hubroen sterkt i Norge blant annet på grunn av vindkraftutbygging, gjengrodd natur og mindre tilgang på mat (dyr) på utmarksbeite. Dette gjør det vanskelig for dem å jakte mat. Hubroen står som sterkt truet på Rødlista. 

Disse eksemplene viser at det er mange ulike grunner til at arter kan bli truet. Noen fordi de mister steder å bo, andre fordi de blir påvirket direkte av mennesker og klimaendringer. Rødlista hjelper oss med å se hvilke arter vi må passe ekstra godt på. 

Hva kan vi gjøre? 

Det finnes mange små ting vi kan gjøre for å hjelpe rødlistede arter. Vi kan la blomster få vokse i hagen eller på skolen i stedet for å klippe gresset hele tiden. Vi kan plante blomster som humler og bier liker, og vi kan lære mer om artene som lever rundt oss. Når vi vet hva som finnes i nærmiljøet, er det lettere å ta vare på det. Hvis du er interessert i å lære mer om hva du kan gjøre, kan du lese denne teksten om insekter. 

Mer kunnskap gjør oss bedre i stand til å passe på at fremmede arter ikke sprer seg. Særlig kan man følge med på planter fra hagen, fordi enkelte planter kan ta over habitatet (altså der artene bor) til «våre» arter (stedegne arter), slik at de kan bli rødlistet. I tillegg kan du som privatpersoner registrere arter. Da bidrar du til mer kunnskap til fellesskapet. 

Rødlista er altså ikke bare en oversikt over truede arter. Det er et viktig verktøy for å redde naturen. Ved hjelp av lista, kan vi enkelt vite hvilke arter vi må passe ekstra godt på. I Trondheim finnes det mange dyre- og plantearter som trenger vår hjelp, og det er fullt mulig å gjøre en forskjell enten man er elev, lærer, politiker eller bare glad i naturen.