Planter som lupiner, kjempebjørnkjeks og japansk sjøpung, og dyr som mink, kongekrabbe og brunsnegle er alle vanlige arter i Norge i dag. Men det har de ikke alltid vært. Felles for disse er at de ikke hører hjemme her. De hører egentlig hjemme helt andre steder i verden og er såkalte invaderende arter.

Hva er en invaderende art?

En invaderende art er en fremmed art som gjør skade på økosystemet den lever i. Ofte føres fremmede arter til et område ved hjelp av import av matvarer eller dyr. Fremmede arter er ikke nødvendigvis negative, vi er blant annet avhengig av å importere fremmede arter for at vi skal kunne drive matproduksjon. Problemet oppstår når artene sprer seg utenfor vår kontroll og ødelegger for andre arter. De kalles da “invaderende arter” og kan gjøre stor skade på naturen. I mange tilfeller har de katastrofale konsekvenser for de eksisterende dyrene og plantene i området. 

Hvordan innføres de?

Introduksjon av nye arter kan skje på flere måter. Noen ganger innfører mennesker nye arter med vilje, men ofte skjer det uten at det er meningen. For eksempel ved at snegler sniker seg med i salaten vi importerer fra Spania eller at frø fra hageavfall havner utenfor hagen og sprer seg videre i skog og mark.  

Andre ganger skyldes spredningen at dyr rømmer fra kontrollerte områder og etablerer seg i naturen. Slik spredte minken seg etter å ha rømt fra pelsplantasjer på 1930-tallet før den fikk fotfeste i det fri. I dag finnes det fortsatt vill mink ved kysten og på fjellet i Norge. 

Innimellom innføres artene med vilje, blant annet fordi noen vil drive jakt på dem eller for å regulere bestanden av andre arter. Slik utsetting er risikabelt og har i mange tilfeller ført til at bestanden har spredt seg ukontrollert.

Det er ikke alltid slik at mennesker flytter artene slik at de sprer seg. Ofte skjer forflyttningen naturlig, ved at dyr selv flytter seg, eller ved at frø spres fordi fugler med frø i magen flyr til nye områder. Selv om det ikke er en direkte konsekvens av menneskelig aktivitet, kan det være et indirekte resultat. Blant annet har klimaendringene vi står ovenfor ført til at mange dyr og planter migrerer og får nye leveområder. Når klimaet endrer seg, for eksempel ved at det blir varmere, vil mange arter kunne etablere seg på nye steder. Områder som tidligere har vært for kalde eller tørre blir varmere og våtere. Ikke bare gjør dette det mulig for nye arter å bosette seg, men det fører også til at mange arter blir tvunget til å flytte fordi de ikke lenger kan overleve i de endrede forholdene. 

Uten naturlige begrensende faktorer på de nye leveområdene vil artene kunne formere seg nærmest fritt og spre seg videre.

Invaderende arter truer økosystemet ved å endre næringskjeden og er faktisk den nest viktigste årsaken til utryddelse av arter. Økosystemer er ofte etablert over millioner av år og fremmede arter forstyrrer den naturlige harmonien i området. Ved blant annet å redusere mattilgangen for andre dyr, innføre nye sykdommer, eller rett og slett spise dem, fører inntrengerne til uheldige dominoeffekter. 

Hvordan kan vi motvirke spredning?

1. Redusere og kontrollere import og eksport

Det viktigste vi kan gjøre i kampen mot invaderende arter er å kontrollere import av varer for å hindre at man innfører nye inntrengere i norsk natur. Også kontrollering og vedlikehold av båter er viktig for å redusere mengden blindpassasjerer.

2. Jakt og sanking

For å redusere spredning er det vanlig å bruke jakt og sanking. I noen tilfeller er arten ettertraktet og innbyggere oppfordres til å hjelpe til å bekjempe inntrengeren. For eksempel er kongekrabben en fremmedart i norske farevann som kan selges til fiskehandler til en god pris. 

3. Overvåke spredning av nye arter

Målinger og opptelling av individer i bestander er viktig for å overvåke hvordan artene sprer seg. Tidlig oppdagelse av nye trusler gjør det enklere å utrydde dem før de etablerer seg.  

4. Introdusere naturlige fiender

Ved å innføre naturlige fiender som større rovdyr eller nye sykdommer kan man begrense veksten av den fremmede arten. Tiltak som dette krever nøye vurdering og undersøkelse fordi man risikere at det nye tilskuddet påfører med skade enn nytte.  

Det viktigste enkeltindivider kan gjøre er å følge myndighetenes regler for import ved innreise fra andre land. Man burde også følge anbefalinger for håndtering av hageavfall, slik at hageplanter ikke forviller seg ut i naturen. Har man lyst til å gjøre en ekstra innsats kan man lese seg opp på fremmedarter før man tar seg turen ut i skogen for å rapportere eventuelle funn til Artsdatabanken på Artsobservasjoner. Slik kan man bidra til at forskere får mer korrekt informasjon om bestandene av arter her i landet.