Se for deg dette: det er en varm sommerdag i Oslo og du vil ut og bade. Du tar på deg badetøy og ringer noen venner for å avtale å møtes. Rett før du går ut døra tar du en kjapp tur inn på NRK og leser “Fraråder bading etter kloakkutslipp i Oslofjorden”. Æsj, så ekkelt! Du bestemmer deg for å ikke bade og setter deg heller i sola med faren din. Han forteller om hvordan alt var bedre før og at man, når han var ung, kunne fiske torsk i hele fjorden, nå er det knapt en fisk å se. Fjorden er uklar og grumsete, overgrodd av lurv, rasktvoksende trådalger som kan minne om grønt slim eller mose. Hva er det som har skjedd med Oslofjorden?

I denne artikkelen tar vi for oss hva som skjer med fjorden og hvordan menneskelig aktivitet har forandret økosystemet. Vi skal også se på løsninger og hvordan det står til med fjorden i dag. 

Situasjonen

Oslos befolkning har vokst kraftig de siste tiårene og Stor-Oslo har i dag rundt 1,7 millioner innbyggere. Den kraftige befolkningsveksten har ført til en stor økning i utslipp av nitrogen i fjorden, noe som skaper en ubalanse i nitrogenkretsløpet. Kort fortalt betyr det at store mengder nitrogen kan føre til overgjødsling av havet, noe som gjør at uønskede arter vokser frem og kveler de eksisterende artene. I Oslofjorden har man sett en enorm reduksjon av blant annet tareskog. Nitrogenutslippene kommer hovedsakelig fra landbruk og kloakk. Mange tiltak er iverksatt for å motvirke dette og gjenopplive Oslofjorden, men situasjonen er fortsatt kritisk og restaurering av naturen vil ta lang tid.  

Nitrogenkretsløpet

Nitrogen er et grunnstoff som gjør opp 78% av luften på jorden og er essensielt for alt liv. Nitrogenkretsløpet er en prosess som handler om hvordan nitrogen beveger seg mellom planter, dyr, luften og jorden. Prosessen innebærer både lyn og spesialiserte bakteriegrupper. Nitrogengass (N_2N2N_2) finnes i atmosfæren, men kan ikke utnyttes av hverken mennesker eller dyr. For at vi skal kunne benytte oss av det må det bli brutt ned til ammoniakk (NH_3NH3NH_3) eller ammonium (NH_4NH4NH_4) ved hjelp av bakterier eller lyn. Disse stoffene blir redusert videre til enten nitrat (NO_3^-NO3−NO_3^-) eller nitritt (NO_2^-NO2−NO_2^-) som blir næring for planter og plankton og brukes for å lage proteiner. Plantene blir deretter spist av dyr som skiller nitrogenet ut, blant annet i urin. Dette gir igjen grobunn for nye planter som blir spist av dyr. Noe av nitrogenet går også tilbake til atmosfæren.

Dette systemet virker jo ganske selvregulerende, så det høres kanskje litt rart ut at litt ekstra nitrogen skal gjøre så stor skade? Nitrogenbalansen i havet har nemlig tilpasset seg i løpet av flere millioner år, og økosystemene i havene har igjen tilpasset seg dette. Når konsentrasjonen av nitrogen på et område, for eksempel i Oslofjorden øker, vil det oppstå en ubalanse. Det er mer nitrogen i havet enn det økosystemene er vant til. Såkalt overgjødsling oppstår når en økning i nitrogennivåene i havet fører til en unaturlig stor oppblomstring av planteplankton. Oppblomstringen i seg selv er ikke nødvendigvis negativ og faktisk nødvendig for livet i havet. Planktonen bedriver fotosyntese og gir næring til livet i havet. Problemet oppstår når overskudd av nitrogen fører til kunstige oppblomstringer som enten er unaturlig store eller kommer på ‘feil’ tid på året. Da vil planktonen flyte rundt i vannet og skygge for sollys. Dermed vil ikke plantene på havbunnen få det lyset de trenger for å drive fotosyntese, og dø av energimangel.

Nitrogenutslipp fra landbruket

Den største kilden til nitrogenutslipp i Norge er fra landbruket. I landbruk brukes ofte kunstgjødsel med ammoniakk (NH_3NH3NH_3). Ammoniakk er en effektiv nitrogenforbindelse som brukes til matproduksjon og er nødvendig for at bøndene skal kunne produsere nok mat på en lønnsom måte. Uheldigvis greier ikke jordsmonnet ta opp all næringen og mye av denne gjødselen skylles ut i vassdrag ved hjelp av nedbør og erosjon. Dermed havner mengder ammoniakk i fjordene.

Nitrogenutslipp fra kloakken

Den andre store utslippskilden er kloakk. Urin inneholder mye nitrogen og kloakk kan derfor være skadelig for nitrogenbalansen i havet dersom den ikke blir håndtert på riktig måte. 
Den økende befolkningen i Oslo skaper økt trykk på renseanleggene i kommunen og for dårlig kapasitet ved renseanlegg har ført til flere lekkasjer som sender urenset kloakk rett ut i havet. 
I tillegg er det dessverre få av dagens renseanlegg som har systemer som sørger for å rense kloakken for nitrogen. Det er planlagt mange nye renseanlegg og det er lagt press på kommunene, spesielt i Oslo-regionen, for å innføre slike rensesystemer. Mange kommuner har stilt seg positive til nye anlegg, men de koster mye penger og tar lang tid å få i stand. Det er derfor kun et fåtall av dem som har kommet i gang med nitrogenrensingsprosjekter. 

Konsekvenser

Økt tilførsel av nitrogen har flere alvorlige konsekvenser. Overskuddet fører i mange tilfeller til kunstige algeoppblomstringer. Ved en algeoppblomstring blomstrer det opp store mengder planteplankton. Ikke bare blokkerer laget med oppblomstrede alger sollys, det “stjeler” også oksygen fra tareskogen og ålegraset som gror under vann. Når algene dør kreves det oksygen til nedbrytningsprosessen. Vanligvis er det en balanse av faktorer i havet som gjør at det er nok oksygen, både til nedbrytning av døde organismer, og for at levende organismer skal puste. Når det derimot er så mye materie som brytes ned på samme tid, kan det føre til anoksiske forhold. Det vil si at det er lite eller ingen oksygen i vannet. 
Denne prosessen kalles eutrofiering. Plantene på havbunnen og dyrene i vannet er helt avhengig av dette oksygenet og kveles uten. Økosystemene i havet blir dermed satt i ubalanse, og naturmangfoldet påvirkes negativt.

Mulige løsninger

Det er mange mulige tiltak som kan bidra til å forbedre situasjonen i fjorder som Oslofjorden. Mange tiltak er allerede igangsatt.

1. Nitrogenrensing av avløp

   I dag er det kun et fåtall av kommunene i Norge som renser kloakken for nitrogen. Ved å bygge ut flere slike renseanlegg kan man redusere utslippene fra kloakken betraktelig. Infrastrukturen rundt anleggene kan i tillegg forbedres slik at de tåler den økte belastningen og hindrer lekkasjer.                                                    

2. Forbud mot utslipp av kloakk fra båter nær land

   Mange båter, både fritids- og passasjerbåter slipper ut kloakk fra septikktanken rett i sjøen. Nitrogenrikt avfall skyldes da direkte ut i sjøen og vil i områder med høy konsentrasjon av båter være skadelig. Flere steder, blant annet Oslofjorden, har lover og bestemmelser som krever at man må tømme tanken på land i steden for i fjorden.                                                                                                         

3. Forbud mot høstpløying

   Høstpløying vil si at man pløyer jorda om høsten, etter at årets avlinger er høstet, for å klargjøre jorda for nye avlinger til våren. Pløyingen er problematisk fordi det gjør jorda mer utsatt for erosjon og at mer gjørdsel renner ut i vassdrag. Det er allerede forbudt med høstpløying enkelte steder rundt Oslofjorden og flere restriksjoner diskuteres.                                                                                                                                                               

4. Dyrking av fangvekster

   Fangvekster er vekster, som for eksempel raigress, som tar opp næringen som er til overs ved åkerene. I tillegg binder de jorden og hindrer erosjon, altså at grunnen brytes opp og fraktes andre steder sammen med nitrogenen i den. Slik reduserer fangvekstene mengden nitrogenoverskudd som vaskes ut i bekker og ender opp i fjorder og innsjøer. De sås enten sammen med eller etter høsting og brukes av mange bønder.                                                                                      

5. Større kantsoner mellom vassdrag og åkere 

   Ved å ha større områder med for eksempel skog eller eng mellom åkere og vassdrag kan man minske mengden kunstgjødsel som blir skyldt ut. I dag er det mange jorder innenfor strandsonen som gjør at kunstgjødselet skylles rett ut i vannet når det regner.                                                                                                          

6. Økologisk dyrking

   Ved å dyrke økologisk og med naturlige gjørdslingsmetoder hindrer man unødvendig spredning av nitrogen i naturen. 

Tilbake til spørsmålet fra starten av teksten: hva har egentlig skjedd med Oslofjorden? Jo, nitrogenutslipp fra landbruk og kloakkanlegg har ført til ubalanse i de naturlige systemene i Oslofjorden. Dermed har blant annet hurtigvoksende ettårsalger kalt lurv blomstret opp og kvalt annet liv i området.

Dette vil ta mange år å gjenopplive. Eutrofiering er et komplekst problem som krever omfattende tiltak å motvirke. Heldigvis er myndighetene godt i gang, og omstilling til andre renseanlegg og tiltak for et bedre landbruk er igangsatt flere steder. I tillegg vil økt fokus på problemet også i media forhåpentligvis bidra til økt press på både kommuner og bønder. I mellomtiden bør du sjekke at det er trygge nivåer på internett før du bader i fjorden, og heller fiske torsk andre steder i landet.