Fjellet er en sentral kilde til naturopplevelser for oss mennesker. De fleste velger finværsdagene for å ferdes i fjellet, men hva med de som lever der året rundt? For selv om disse områdene har utfordrende vær og klima, så er det et mangfold av levende liv som hører hjemme her. Planter og dyr har tilpasset seg de krevende forholdene på ulike vis, og overlever på de utroligste steder. Dette beriker det biologiske mangfoldet i Norge, og ikke minst naturopplevelsene våre i fjellet. Derfor er det viktig å verne om den norske fjellheimen. 

Leveforhold

En kombinasjon av flere faktorer gjør leveforholdene på fjellet krevende. Landskapet er åpent, og mangelen på trær og annen skjermende vegetasjon gjør områdene vindeksponerte. Som et resultat av vinden og høyden, er fjellet preget av lave temperaturer. Vintersesongen er derfor lang, og snødekket blir liggende lenge. Resultatet er en kort sommer og kort vekstsesong. Forholdene varierer betydelig mellom ulike deler av fjellet. Hvilken himmelretning et område ligger i, vil for eksempel påvirke temperaturene betydelig. En sørvendt fjellside vil være varmere enn en nordvendt fjellside. En annen svært varierende faktor er snødybde. Snø blåser av rygger og bakketopper og samler seg i fordypninger i terrenget. Avblåste områder gir lettere tilgang på mat for beitedyr, mens snøforsenkninger kan gi beskyttelse mot sterk kulde og vind. Snødybde er med andre ord en faktor som i stor grad påvirker hvilke arter vi finner hvor i fjellet. 

Fjellplanter

Vegetasjon som vokser på fjellet har spesielle tilpasninger for å takle disse forholdene. Fjellplanter er generelt lave og har små blader, som er tykkere sammenlignet med planter i lavlandet. Dette er tilpasninger som gjør fjellplantene mer motstandsdyktige mot vinden. Ved langvarig vindeksponering øker risikoen for uttørkning. Dette har mange beskyttet seg mot ved å ha behårede eller sammenrullede blader. I lav- og mellomalpin sone finner vi flere eksempler på planter som vokser i tuer. Dette reduserer varmetapet til omgivelsene og gjør at plantene selv kan regulere klimaet i tua, slik at det blir varmere innad i tua enn lufttemperaturen rundt. Dersom du er usikker på hva en tue er, så kan du se for deg mange små “øyer” i terrenget. Her har jord og røtter samlet seg, og dannet en liten haug hvor planter vokser tett.

En annen utfordring er de langvarige vintrene. Flere fjellplanter har derfor utviklet lange røtter, slik at det blir enklere å finne vann og næring, samt lagre dette under vinteren. Dette bidrar til at de kan starte fotosyntese raskt når våren endelig kommer, som er en nøkkelfaktor for å utnytte den korte vekstsesongen. Andre tilpasser seg dette ved å danne knopper flere år i forveien, slik at de er klare til å blomstre med en gang snøen smelter. 

Dyr på fjellet

Flere dyrearter har også klart å tilpasse seg leveforholdene på fjellet. Fjellrev, jerv, kongeørn og villrein er eksempler på slike arter. Noen dyr tilpasser seg den lange vinteren ved å gå i dvale, som er en tilstand hvor aktivitetsnivået settes ned for å redusere energibehovet. Andre velger å trekke ned til lavere fjellområder på den kaldeste tiden, mens tykk vinterpels er løsningen for de som blir igjen høyt til fjells. I tillegg til lave temperaturer, kan det være vanskelig å finne mat om vinteren. Dyr på fjellet spiser derfor mye om sommeren, og lagrer overskuddsenergi i fettvev i kroppen. Da tåler de bedre den reduserte tilgangen på mat på vinteren. I det snødekte landskapet kan det også være vanskelig å skjule seg for sultne fiender. Flere av fjellets arter tilpasser derfor fargen på pelsen basert på sesong. Om vinteren er de hvite slik at de går i ett med snøen, mens pelsen får en mørkere farge om sommeren. 

Naturkrisen truer artene på fjellet

I dag bygges det stadig nye veier, hytter og infrastruktur knyttet til kraftproduksjon på fjellet. Dette skaper forstyrrelser og store arealendringer i leveområdene til fjellets arter. Ifølge Artsdatabanken er det ofte en klar sammenheng mellom reduksjon i areal eller kvalitet på habitatet, og reduksjon i en bestand. Slike inngrep utgjør derfor i dag den største trusselen mot arter i fjellet. En alvorlig konsekvens av redusert habitatstørrelse, er at dyrs leveområder stadig blir splittet opp i mindre og mindre biter. Dette kalles fragmentering, og utgjør en stor trussel mot for eksempel villreinen, som er avhengig av å kunne bevege seg over store, sammenhengende områder.

I dag ser vi at stadig flere mennesker ønsker å oppleve fjellet. Enkelte turstier kan da bli så populære, og det bidrar til å hindre dyrs bevegelse mellom ulike deler av leveområdet. Det er likevel viktig å understreke at friluftsliv ikke trenger å være en trussel, men at det krever at vi viser hensyn til naturens arter og levestedene deres. Slik kan vi sørge for at både mennesker, dyr og planter kan fortsette å trives i fjellheimen. 

Naturkrisen forsterker også klimakrisen, som igjen påvirker fjellets arter. Forandringer i temperatur og nedbørsmønstre skaper endringer i et tempo som mange ikke klarer å følge. Enkelte arter vil søke høyere opp i fjellet for å holde tritt med det klimaet de er tilpasset. Da forflytter de seg inn i leveområdet til andre arter, og det kan skape ubalanse i økosystemene som eksisterer der. Et eksempel er rødreven som nå i større grad inntar fjellrevens leveområde. Ofte utkonkurreres fjellreven, og i dag har arten status som sterkt truet. Ragnild Gya ved UiB har studert lignende tilfeller blant fjellplanter, og konkluderte med at også de vil utsettes for økt press fra tilflyttende lavlandsplanter når klimaet endrer seg. En annen konsekvens av klimaendringene er at tregrensa flytter seg høyere opp på fjellet. Dette skyldes varmere klima, kombinert med at beite og vedhogst i forbindelse med setring har avtatt. Når områder gror igjen og tregrensa kryper oppover, fører dette til at fjellområdene blir mindre. 

Status i Norge 

I 2022 kom den første rapporten om økologisk tilstand i norske fjell. Her blir tilstanden vurdert på en skala fra 0 til 1, fra dårlig til svært god. Tilstanden i norske fjell ble gitt en verdi på 0,68. Basert på dette ble den økologiske tilstanden vurdert til god, selv om rapporten påpeker at manglende data gjør konklusjonen usikker. Rapporten vurderte derimot utviklingen til svakt negativ. Helt siden 1990 har mange av fjellets arter hatt en negativ utvikling, og smågnagere er blant dem det står dårligst til med. Dette er kritisk, fordi de spiller en nøkkelrolle som matkilde i fjellets økosystemer. Den nyeste utgaven av Norges rødliste ble publisert i 2021, og da fikk hele 69 av fjellets arter status som kritisk eller sterkt truet. 236 arter ble vurdert som sårbare eller nært truet.

Veien videre

Fjellet er hjem for en rekke dyr og planter som takler krevende leveforhold. Natur- og klimakrisen skaper derimot utfordringer som truer selv disse robuste artene. Høsten 2025 oppdateres Norges rødliste for naturtyper og i 2027 oppdateres rødlisten for norske arter. Da vil vi få et innblikk i hvordan utviklingen har vært i den norske fjellheimen de siste årene. I mellomtiden må vi mennesker ta større ansvar for å bevare fjellets økosystemer. For vi kan ikke ta vare på artene som lever der, dersom vi ikke tar vare på levestedene deres.