Menneskene har satt så tydelige spor på jorda at noen forskere mener vi har gått inn i en ny, geologisk tidsepoke. Denne har fått navnet “Antropocen” som betyr “menneskets tidsalder”. Fram til nå har vi levd i epoken Holocen, som startet for omtrent 11 700 år siden, etter siste istid.  Kanskje blir vi den første generasjonen som opplever en ny tidsepoke mens vi lever? I denne teksten skal vi se nærmere på hva geologisk tidsregning er, og hvorfor noen forskere vil gi vår epoke et nytt navn. 

Geologisk tidsregning 

I forhold til et menneske, er Jorda vår ekstremt gammel. Faktisk har den eksistert i omtrent 4,6 milliarder år! Derfor har forskerne delt jordas historie inn i ulike geologiske tidsenheter for å bedre forstå de enorme tidsrommene som har formet planeten vår. Da blir det enklere å studere viktige hendelser som evolusjonen av liv, dannelse av kontinenter, masseutryddelser og klimaendringer. 

Både Antropocen og Holocen er epoker. Det er den Internasjonale stratigrafiske kommisjon (ICS) som bestemmer inndelingene. De vurderer stadig om noen tidsenheter bør endres, eller om det skal legges til nye, slik som forslaget om antropocen. 

Hva skal til for å få en ny epoke?

For at vi skal si at vi er i en ny epoke, må det ha skjedd store nok endringer i naturen over hele verden. Forskerne ser blant annet på endringer i geologiske lag (stratigrafi), iskjerner, og fossiler som man finner i bergarter. De vurderer også om det er nyttig for forskningen å lage en ny epoke.

Er vi i Antropocen?

Klimaendringer trekkes ofte fram i diskusjonen om Antropocen. Samtidig er det viktig å vite at klimaendringer i seg selv ikke er noe nytt i geologisk tid. Jorda har tidligere hatt både langt høyere temperaturer og mye høyere havnivå enn i dag, for eksempel har det ikke alltid vært isbreer på Antarktis. Derfor handler argumentene for Antropocen ikke bare om klima, men om summen av menneskelig påvirkning på jordas geologi. 

Det er ingen tvil om at mennesker har påvirket jorda. Vi har fått høyere gjennomsnittstemperatur, stigende havnivå og mindre biologiske mangfold. I tillegg har vi bygget ned enorme mengder natur og produsert mye søppel med lang nedbrytningstid, slik som plast. På grunn av mennesker kan vi også finne spor av radioaktive nuklider i den sedimentære lagfølgen. Dette er på en måte “søppelrester” fra kjernefysiske aktiviteter som kjernekraftverk og atombomber. Utfordringen med radioaktive nuklider er at de bruker lang tid på å brytes ned. Til tross for alle disse tingene, bestemte ICS i 2024 at vi ikke skulle innføre Antropocen som en ny epoke, hvorfor det? 

En viktig grunn er at forskerne ikke er enige om når Antropocen skulle ha startet. Noen mener den begynte med den industrielle revolusjonen på 1700-tallet. Andre peker på 1945, da atombomben ble sluppet over Hiroshima. En annen grunn til at forslaget ble avvist, er at man ennå ikke har funnet like tydelige spor av menneskelig påvirkning i de geologiske lagene over hele verden. I tillegg mener noen forskere at Antropocen ikke varer lenge nok til å være en egen epoke, og heller bør kalles en geologisk hendelse. 

Derfor landet ICS i 2024 på at vi fortsatt lever i Holocen, men alle forskerne var ikke enig i avgjørelsen. 

Veien videre

For forskere kan det ha stor betydning å kalle nåtiden antropocen. Det gjør det lettere å vise hvor mye mennesker påvirker jorda, og kan hjelpe oss å ta bedre valg for framtida. Diskusjonen om Antropocen er ikke over, og avgjørelsen ICS tok i 2024 kan fortsatt endres dersom forskerne finner gode nok beviser for at mennesker har påvirket det geologiske arkivet vårt.