Fremmedartslisten: har du hørt om artenes svarteliste? Publisert 19. mai 2026 Endret 05. mai 2026 I naturen finnes det mange forskjellige arter av dyr, planter og sopp. De fleste av dem lever naturlig der de hører hjemme. Noen ganger blir arter flyttet til nye steder av mennesker. Det kan skje med vilje, for eksempel når man planter blomster i hagen, eller ved et uhell, som når små dyr følger med i bagasje eller lastebiler. Arter som kommer til et sted hvor de ikke hører naturlig hjemme, kalles fremmede arter. I Norge havner slike arter før eller siden på Fremmedartslisten. Før 2018 het denne listen for Svartelisten. Det er Artsdatabanken som har ansvar for å vurdere fremmede arter. De gjør en risikovurdering, der de ser på hvor lett arten sprer seg, og hvor stor skade den kan gjøre på naturen. Hvis arten sprer seg raskt og skader økosystemet, vurderes den til en høy risikokategori. Artene på Fremmedsartslisten er vurdert til en av fem kategorier: Fremmedartslisten: kategorier Svært høy risiko (SE) Høy risiko (HI) Potensielt høy risiko (PH) Lav risiko (LO) Ingen kjent risiko (NK) Enkelte fremmede arter lever sammen med de artene som allerede finnes i naturen, uten å gjøre skade. Da vurderes de til ingen kjent risiko, lav risiko eller potensielt høy risiko. For eksempel er honningløk vurdert til lav risiko, mens kuleløk er vurdert til ingen kjent risiko. Andre arter derimot, kan gjøre stor skade. De kan ta over for arter som er naturlige i Norge, ødelegge leveområder eller spre sykdommer. Når en fremmed art gjør slik skade på naturen, vurderes den til en høyere risikokategori. I Norge er det 441 arter som utgjør høy eller svært høy risiko. Et eksempel på art som er vurdert til svært høy risiko er rynkerose. Den kommer fra Nordøst-Asia, sprer seg raskt og er en art som er kommet for å bli i Norge. Arten har et stort invasjonspotensial, som betyr at den sprer seg raskt og fortrenger ville planter som vokser naturlig i Norge. Et annet eksempel er kongekrabben. Den har like stort invasjonspotensial som rynkerosen, og er også vurdert til svært høy risiko. Kongekrabben finnes naturlig i det nordlige Stillehavet, Japanhavet og Beringhavet, men har spredd seg til norskekysten via Russland. Der spiser den mat på havbunnen og påvirker livet i havet negativt. Det er viktig å vite om Fremmedartslisten, fordi fremmede arter kan skade naturen og føre til at norske arter forsvinner. Naturen er et samspill av mange arter som er avhengige av hverandre. Hvis en fremmed art tar over, kan det ødelegge balansen. Derfor prøver forskere og myndigheter å hindre at disse artene sprer seg videre. Dette gjør de ved å bruke listen. Vi kan alle gjøre noe for å beskytte naturen. Det du kan gjøre er å sortere og kaste planteavfall og hageavfall på riktig måte, slik at du ikke ubevisst sprer fremmede arter i naturen. Du må heller ikke ta med deg arter fra utlandet uten at du har søkt om tillatelse om dette fra norske myndigheter. Dersom du vet om noen som har gjort dette, kan du melde ifra. Det aller viktigste er å vite hvorfor fremmede arter kan være et problem for økosystemet i Norge, og spre kunnskap videre til folk! Ved å vite mer om disse artene, kan vi alle være med på å beskytte det biologiske mangfoldet i Norge. Kilder Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023. https://tinyurl.com/5avmmub8 Fremmede arter (2025). Miljødirektoratet. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/fremmede-arter/